Prinsipper for åpne, bibliografiske data

Engelsk originaltekst

Undertegn prinsippene

Innledning

Produsenter av bibliografiske data som bibliotek, utgivere, universiteter, forskere eller sosiale referansehåndteringsmiljøer, gir viktige bidrag til den menneskelige kunnskapen. For at samfunnet skal kunne få full nytte av de bibliografiske bestrebelsene, må bibliografiske data være åpne. Det vil si at de uansett formål skal være fritt tilgjengelig for alle som ønsker å bruke og gjenbruke dem.

Bibliografiske data

For å klargjøre omfanget av prinsippene, vil denne første delen presentere grunnleggende begreper knyttet til bibliografiske data.

Kjernedata

Bibliografiske data består av bibliografiske beskrivelser. En bibliografisk beskrivelse beskriver en bibliografisk ressurs (artikkel, monografi etc. – enten den er i trykt eller elektronisk form) for å:

1. identifisere den beskrevne ressursen, dvs. vise til én bestemt ressurs i mangfoldet av bibliografiske ressurser og
2. lokalisere den beskrevne ressursen, dvs. vise hvordan eller hvor du finner den beskrevne ressursen.

Tradisjonelt har en bibliografisk beskrivelse tjent begge formål på én gang ved å gi informasjon om: forfatter(e) og redaktør(er), titler, utgiver, utgivelsesdato og -sted, overordnet verk (f.eks. et tidsskrift) og antall sider.

I webomgivelser identifiseres ressurser gjennom bruk av Uniform Resource Identifiers (URI-er) som URN, DOI etc. Lokalisering skjer gjennom bruk av HTTP-URI-er, bedre kjent som Uniform Resource Locator (URL-er). Alle URI-er for bibliografiske ressurser faller derfor inn under det snevre begrepet bibliografiske data.

Sekundærdata

En bibliografisk beskrivelse kan også inneholde andre opplysninger som faller inn under begrepet bibliografiske data, f.eks. identifikatorer som ikke er utviklet for weben (ISBN, LCCN, OCLC etc.), opplysninger om opphavsrett, administrative data og så videre (se tillegget for en opplisting av sekundærdata). Disse dataene kan være produsert av bibliotek, utgivere, forskere, nettsamfunn av bokelskere, sosiale referansehåndteringsmiljøer eller andre typer aktører.

Bibliotek og liknende institusjoner utvikler kontrollerte vokabularer som autoritetsregistre over navn og emneord, klassifikasjonsdata m.m. Begrepet bibliografiske data omfatter også denne type data.

Fire prinsipper

Vi anbefaler på det sterkeste å ta i bruk og handle etter følgende prinsipper:

1. Ved offentliggjøring av bibliografiske data eller samlinger av bibliografiske data må utgiver eksplisitt bekjentgjøre sine ønsker og forventninger til gjenbruk og videre bruk av enkeltstående bibliografiske beskrivelser, hele samlingen eller en delmengde av samlingen. Uttalelsen skal være presis, ugjenkallelig, og i tråd med anerkjente og formålstjenlige rettslige prinsipper som en rettighetsavståelse eller lisens.

   Offentliggjorte bibliografiske data skal ledsages av en entydig og robust lisenserklæring.

2. Mange anerkjente lisenser er ikke ment for, og heller ikke egnet for, bibliografiske data eller samlinger av bibliografiske data. En rekke rettighetsavståelser og lisenser som er utviklet og tilrettelagt for data er beskrevet her: http://opendefinition.org/licenses/#Data. Creative Commons-lisenser (bortsett fra CC0), GFDL, GPL, BSD, etc. er IKKE egnet for data og bruk av disse frarådes STERKT.

   Bruk en rettighetsavståelse eller lisens som er egnet for data.

3. Det frarådes på det STERKESTE å bruke lisenser som begrenser kommersiell gjenbruk eller produksjon av avledede verk. Disse lisensene hindrer bruk til bestemte formål eller av bestemte personer eller organisasjoner og utelukker også effektiv integrering og gjenbruk av datasett. De skaper også hindringer for kommersielle tjenester som kan gi merverdi til bibliografiske data eller kommersielle aktiviteter som kan understøtte databevaring.

   Hvis du ønsker at dataene dine skal kunne brukes og videreutvikles av andre på en effektiv måte, bør du forholde deg til prinsippene om åpenhet slik dette defineres i Open Definition (http://opendefinition.org/). Unngå spesielt restriktive klausuler og å utelukke kommersiell bruk.

4. Det anbefales videre at bibliografiske data eller samlinger av bibliografiske data, særlig offentlig finansierte, defineres som offentlig eiendom gjennom bruk av Public Domain Dedication and Licence eller Creative Commons Zero Waiver. Dette er den beste måten å sikre gjenbruk av data på, og i tråd med forventningene om en delingskultur innen den offentlig finansierte kulturarvsektoren.

   Vi anbefaler sterkt å behandle bibliografiske data som offentlig eiendom via PDDL eller CC0 der dette er mulig.

Undertegn prinsippene

Tillegg

En ufullstendig liste over bibliografiske data.

Kjernedata: navn og identifikatorer knyttet til forfatter(e) og redaktør(er), titler, utgiverinformasjon, utgivelsesdato og -sted, identifisering av overordnet verk (f.eks. et tidsskrift), sideangivelse, URI-er.

Sekundærdata: opplysninger om format, identifikatorer som ikke er utviklet for weben (ISBN, LCCN, OCLC-nummer etc.), angivelse av rettigheter knyttet til et verk, informasjon om sponsing (f.eks. finansiering), informasjon om fysisk lagringsmedium, omfang og størrelse, administrative data (f.eks. sist endret), relevante lenker (til Wikipedia, Google Books, Amazon osv.), innholdsfortegnelse, lenker til digitaliserte deler av et verk (innholdsfortegnelser, registre, bibliografier etc.), adresser og annen kontaktinformasjon om forfatter(ne), omslagsbilder, sammendrag, omtaler, innholdsbeskrivelser, emneord, nøkkelord, klassifikasjonsnummer, brukerskapte tagger, eksemplarinformasjon (antall kopier, oppstillingssignatur) …

Oversatt etter den engelske originalteksten av Unni Knutsen.